Snarveier
Hopp til navigasjon
Hopp til søk
Hopp til hovedinnhold
Slå på/av skjermleservennlig versjon
Praktiske opplysninger fra offentlige etater
Skriv ut siden

Politikk

I middelalderen var Norge en egen stat, med en norsk konge. Fra år 1397 fikk landet felles konge med Danmark, og var del av den samme staten. Dette varte til 1814, da Norge igjen ble en selvstendig stat, med eget Storting, administrasjon, hær og grunnlov som feires hvert år, den 17. mai.

Norge hadde imidlertid fortsatt en felles konge, nå med Sverige – fram til 1905. Da ble unionen med Sverige oppløst, og prins Carl av Danmark, bestefaren til dagens kong Harald, ble valgt til ny norsk konge. Som selvstendig stat er Norge medlem i internasjonale organisasjoner som De forente nasjoner (FN) og NATO, men deltar ikke i Den europeiske unionen (EU).

Grunnloven fra 1814 gjorde Norge til en forholdsvis demokratisk stat. Kongen hadde begrenset makt; landet ble ikke lenger styrt av et enevelde. 40 prosent av voksne menn hadde stemmerett, et høyt tall på den tiden. Men kvinner og menn som var ansatt hos andre, hadde ikke stemmerett.

Etter en lang politisk kamp ble det i 1884 slått fast at Norge skulle være det som kalles et parlamentarisk demokrati; Regjeringen kunne ikke lenger styre på tvers av oppfatningene til flertallet i nasjonalforsamlingen, Stortinget. I 1898 fikk alle menn stemmerett, i 1913 alle kvinner.

Innvandrere kan i dag stemme når de blir norske statsborgere. Norsk statsborgerskap kan man vanligvis få etter sju år i landet. Ved lokale, kommunale valg kan en stemme etter tre år i landet.

Tips en venn

Tips en venn om denne siden på epost
 
 

Relaterte temaer